Sitatstein 10. Fridtjof Nansen: På ski over Grønland (1890)

Plassering: På trafikkøya ved skysstasjonen (Jernbanetorget). “Det mål hvorfor vi så lenge hadde kjempet” 1890 er ikke bare året for Hamsuns Sult, men også Nansens På ski over Grønland. Mens Hamsun utforsker menneskesinnet og sære stemninger, kartlegger Nansen ukjent terreng, med credoet “Innlandsisen, våre lengslers mål.” Eller kanskje er det ikke så stor forskjell på dette, begge deler er en utforsking av det ukjente og en utprøving av grenser, en lengsel mot noe hinsides moderne sivilisasjon og rasjonalitet. Samtidig er På ski over Grønland en av våre helt store reiseskildringer, en ekspedisjon som innledet norsk polarhistorie. Nansens forlegger takket nei da han fikk manus, for dette var et sammensurium av alt mulig: en lærebok i ekspedisjonsutrustning, en skihistorie, en fortelling om en sjøreise, en vitenskapelig rapport, en skildring av fangst på sjøpattedyr. Eller man kunne sette merkelapper som: spenningsbok, friluftsodyssé, etnografisk skildring, kartografisk arbeid, glasiologisk studie, nasjonalistisk prosjekt m.m. Men nettopp dette konglomeratet av en bok har fascinert ulike grupper lesere gjennom mer enn hundre år. Forut for sin tid var Nansen i sin beskrivelse av eskimoene eller inuittene: her er han usedvanlig fordomsfri og kulturrelativistisk, ikke minst sett i lys av at dette var en tidsalder der mange så det som den hvite manns plikt å sivilisere de ville. Nansen anerkjente inuitenes samfunnsordning som økologisk fornuftig. Bokas miljøbevissthet og sivilisasjonskritiske innstilling gjør den høyst aktuell i dag. Foto: Øystein Nordås